Har du noen gang sett opp på himmelen og lurt på hva de hvite stripene etter fly egentlig er? Disse kondensstripene, eller ‘contrails’, er mer enn bare et vakkert syn. De er et synlig tegn på hvordan flytrafikken påvirker atmosfæren vår, og de spiller en rolle i de komplekse klimaendringene vi opplever.
Kondensstriper: Hva er de, og hvordan påvirker de oss?
Kondensstriper dannes når den varme, fuktige luften fra flymotorer blandes med den iskalde luften høyt oppe i atmosfæren, vanligvis over 8000 meter. Denne blandingen fører til at vanndampen i eksosen raskt kjøles ned. Eksosen inneholder også små partikler, som sot, og disse partiklene fungerer som en slags ‘frø’ som vanndampen fester seg til. Vanndampen fryser umiddelbart til bittesmå iskrystaller, og det er disse iskrystallene som skaper de hvite stripene vi ser. Du kan se en god forklaring på Wikipedia.
For at disse stripene skal dannes, må det være spesielle forhold til stede. Temperaturen må være under -40°C, og luften må være ganske fuktig. Nyere, mer drivstoffgjerrige fly flyr ofte høyere oppe der det er kaldere. Dette kan føre til at kondensstripene blir liggende lenger på himmelen, som en studie omtalt av Space Daily viser. I tillegg spiller utformingen av vingene en rolle, da virvler fra vingene skaper områder med lavere trykk som bidrar til at vanndampen kondenserer. Faktisk viser studier at mellom 10 og 20% av alle flyvninger forårsaker disse stripene.
Disse stripene er ikke bare et visuelt fenomen, de påvirker faktisk hvor mye sollys som når jorden, og hvor mye varme som slipper ut i verdensrommet. Kondensstripene kan reflektere sollys tilbake ut i rommet, noe som kan ha en avkjølende effekt. Men de kan også absorbere varmestråling fra jorden, noe som har en oppvarmende effekt. Forskning tyder på at den oppvarmende effekten er størst, spesielt over tid. Kondensstripene kan også spre seg og utvikle seg til større skyer, såkalte cirrusskyer, som dekker store områder og holder på varmen. En artikkel på Earth.com anslår at disse skyene står for over halvparten av den totale klimaeffekten fra flytrafikk. Faktisk kan den totale klimaeffekten av flytrafikk være nesten dobbelt så stor som effekten av CO2-utslipp alene, ifølge Luftromstrategi.
Effekten av kondensstriper varierer gjennom døgnet og året. Om natten er det bare den oppvarmende effekten som virker, siden det ikke er noe sollys å reflektere. Derfor har flyvninger om natten en større oppvarmende effekt. Om vinteren er effekten også større, fordi kondensstripene dannes lettere og varer lenger i kald luft. Dette betyr at flytrafikk om natten og vinteren har en relativt større innvirkning på klimaet.
Et interessant ‘eksperiment’ fant sted etter terrorangrepene i USA 11. september 2001. Da ble all flytrafikk over USA stanset i tre dager. I løpet av disse dagene målte forskerne at forskjellen mellom dag- og nattemperatur økte med omtrent 1°C. Dette tyder på at kondensstriper vanligvis bidrar til å redusere temperaturforskjellen mellom dag og natt.
Andre utslipp og klimaengineering
Flytrafikk påvirker også atmosfæren gjennom utslipp av nitrogenoksider (NOx). Disse stoffene reagerer med andre stoffer i luften og danner ozon, som er en drivhusgass. Problemet forsterkes av at mye flytrafikk skjer høyt oppe i atmosfæren, der det er lite naturlig ‘rensing’ av luften, som forklart i en artikkel fra NRK Viten. Ozon fra flyutslipp samler seg opp i områdene rundt flyrutene og er mest intens om sommeren.
Noen forskere ser også på muligheten for å bruke fly til det som kalles klimaengineering. Dette handler om å bevisst prøve å påvirke klimaet for å motvirke global oppvarming. En av metodene som vurderes, er å lage kunstige skyer for å reflektere mer sollys tilbake ut i verdensrommet, som diskutert i denne NRK Klima-artikkelen. Dette kan for eksempel gjøres ved å spre små partikler høyt oppe i atmosfæren ved hjelp av fly, og på den måten etterligne effekten av store vulkanutbrudd. Men dette er et kontroversielt tema, og teknologien er fortsatt på et tidlig stadium.
Hva kan gjøres?
Heldigvis forskes det mye på løsninger for å gjøre luftfarten mer bærekraftig. En lovende løsning er bruk av bærekraftig flydrivstoff (SAF). Slikt drivstoff fører til at det dannes færre sotpartikler i eksosen, og dette reduserer igjen dannelsen av iskrystaller i kondensstripene. Flere studier, som omtalt av Nature, viser at SAF kan redusere antall iskrystaller betydelig. Ifølge DLR er SAF og alternative drivstoffløsninger, som hydrogen, viktige for å redusere klimaavtrykket fra flytrafikken. I tillegg jobbes det med å forbedre planleggingen av flyruter for å redusere utslipp, som beskrevet i Luftromstrategi.
En annen mulighet er å endre flyrutene og flyhøydene for å unngå områder der det er størst sjanse for at kondensstriper dannes. Dette kan for eksempel bety å fly lavere eller endre ruten for å unngå områder med mye fuktighet i luften. En studie fra University of Reading antyder at fordelene ved å unngå kondensstriper ofte kan være større enn ulempene ved at flyene må bruke litt mer drivstoff. For eksempel gir initiativet ‘Free Route Airspace’, som er innført i flere europeiske land, flyselskapene mulighet til å velge de mest effektive rutene basert på vær og vind, noe som sparer både drivstoff og miljøet. EU’s forskningsprogram SESAR ser også på tiltak for å redusere effekten av andre faktorer enn CO2.
Det er viktig å huske at det å forstå de komplekse mekanismene som er involvert, er avgjørende for å kunne utvikle gode tiltak. Ved å justere flyenes hastighet og høyde, er det et stort potensial for å redusere klimaeffekten.
Hva kan du gjøre?
Som flypassasjer kan du også bidra til å redusere klimaavtrykket ditt. Du kan for eksempel:
- Velge flyselskaper som bruker, eller planlegger å bruke, bærekraftig flydrivstoff.
- Vurdere om du kan reise mindre med fly, og heller velge andre transportmidler som tog.
- Tenke over om du kan velge direkteflyvninger, da disse ofte har lavere utslipp per kilometer enn flyvninger med mellomlandinger.
Veien videre
Kondensstriper er et synlig bevis på at flytrafikken påvirker atmosfæren og været rundt oss. De bidrar til global oppvarming, og forsterker effekten av utslippene fra flyene. Heldigvis viser forskning at det finnes løsninger, som bruk av bærekraftig flydrivstoff, bedre planlegging av flyruter og ny teknologi for drivstoff. Ved å bli mer bevisst på hvordan flytrafikken påvirker klimaet, kan vi ta bedre valg og jobbe mot en mer bærekraftig luftfart i fremtiden.